Det skjedde også at sju brødre sammen med sin mor ble tatt, og tvunget av kongen, i strid med loven, til å smake svinekjøtt, og de ble pint med plager og piskeslag.

It came to pass also, that seven brethren with their mother were taken, and compelled by the king against the law to taste swine's flesh, and were tormented with scourges and whips.

Men en av dem som talte først sa: Hva vil du vite eller lære av oss? Vi er klare til å dø, heller enn å bryte våre fedres lover.

But one of them that spake first said thus, What wouldest thou ask or learn of us? we are ready to die, rather than to transgress the laws of our fathers.

Da kongen, i raseri, befalte at panne og kjeler skulle gjøres varme.

Then the king, being in a rage, commanded pans and caldrons to be made hot:

Da disse straks ble oppvarmet, befalte han at tungen til ham som talte først skulle skjæres ut, og at de ytterste delene av kroppen hans skulle kuttes av, mens resten av brødrene og deres mor så på.

Which forthwith being heated, he commanded to cut out the tongue of him that spake first, and to cut off the utmost parts of his body, the rest of his brethren and his mother looking on.

Nå, da han var blitt lemlestet i alle sine lemmer, befalte han at han, fortsatt i live, skulle føres til ilden og stekes i pannen. Og mens dampen fra pannen spredte seg en god stund, oppmuntret de hverandre sammen med moren til å dø tappert, mens de sa:

Now when he was thus maimed in all his members, he commanded him being yet alive to be brought to the fire, and to be fried in the pan: and as the vapour of the pan was for a good space dispersed, they exhorted one another with the mother to die manfully, saying thus,

Herren Gud ser på oss, og i sannhet har trøst i oss, som Moses i sin sang, som vitnet mot dem, erklærte: "Og han skal trøste seg i sine tjenere."

The Lord God looketh upon us, and in truth hath comfort in us, as Moses in his song, which witnessed to their faces, declared, saying, And he shall be comforted in his servants.

Så da den første var død etter denne rekkefølgen, brakte de den andre for å gjøre narr av ham: og da de hadde trukket av huden fra hodet hans med håret, spurte de ham: Vil du spise før du blir straffet på hvert lem av kroppen din?

So when the first was dead after this number, they brought the second to make him a mocking stock: and when they had pulled off the skin of his head with the hair, they asked him, Wilt thou eat, before thou be punished throughout every member of thy body?

Men han svarte på sitt eget språk og sa: Nei. Derfor mottok også han den neste torturen etter tur, slik den første gjorde.

But he answered in his own language, and said, No. Wherefore he also received the next torment in order, as the former did.

Og da han var i den siste åndedrett, sa han: Du som i raseri tar oss ut av dette nåværende liv, men verdens Konge skal reise oss som har dødd for hans lover, til evig liv.

And when he was at the last gasp, he said, Thou like a fury takest us out of this present life, but the King of the world shall raise us up, who have died for his laws, unto everlasting life.

Etter ham ble den tredje gjort til latter; og da han ble bedt om det, rakte han ut tungen, og det ganske snart, og holdt hendene manndig frem.

After him was the third made a mocking stock: and when he was required, he put out his tongue, and that right soon, holding forth his hands manfully.

Og sa modig: Disse fikk jeg fra himmelen; og for hans lover forakter jeg dem; og fra ham håper jeg å motta dem igjen.

And said courageously, These I had from heaven; and for his laws I despise them; and from him I hope to receive them again.

Så mye at kongen, og de som var med ham, undret seg over den unge mannens mot, for han brydde seg ikke om smertene.

Insomuch that the king, and they that were with him, marvelled at the young man's courage, for that he nothing regarded the pains.

Nå, da også denne mannen var død, pinte og lemlestet de den fjerde på samme måte.

Now when this man was dead also, they tormented and mangled the fourth in like manner.

Så da han var klar til å dø, sa han: Det er godt, når vi blir drept av mennesker, å håpe på Guds oppreisning: men som for deg, skal du ikke ha noen oppstandelse til livet.

So when he was ready to die he said thus, It is good, being put to death by men, to look for hope from God to be raised up again by him: as for thee, thou shalt have no resurrection to life.

Deretter brakte de femte også, og lemlestet ham.

Afterward they brought the fifth also, and mangled him.

Da så han på kongen og sa: Du har makt over mennesker, du er forgjengelig, du gjør hva du vil; men tro ikke at vårt folk er forlatt av Gud.

Then looked he unto the king, and said, Thou hast power over men, thou art corruptible, thou doest what thou wilt; yet think not that our nation is forsaken of God;

Men vent en stund, og se hans store makt, hvordan han vil torturere deg og ditt avkom.

But abide a while, and behold his great power, how he will torment thee and thy seed.

Etter ham brakte de også den sjette, som da han var klar til å dø, sa: Bli ikke bedratt uten grunn: for vi lider disse tingene for oss selv, da vi har syndet mot vår Gud: derfor gjøres vidunderlige ting mot oss.

After him also they brought the sixth, who being ready to die said, Be not deceived without cause: for we suffer these things for ourselves, having sinned against our God: therefore marvellous things are done unto us.

Men tro ikke du, som tar i hånden for å kjempe mot Gud, at du skal unnslippe ustraffet.

But think not thou, that takest in hand to strive against God, that thou shalt escape unpunished.

Men moren var merkelig over alle, og verdig til ærverdig minne: for da hun så sine sju sønner drept innenfor et dagsrom, bar hun det med et godt mot, på grunn av håpet hun hadde i Herren.

But the mother was marvellous above all, and worthy of honourable memory: for when she saw her seven sons slain within the space of one day, she bare it with a good courage, because of the hope that she had in the Lord.

Ja, hun oppmuntret hver og en av dem på sitt eget språk, fylt med modig ånd; og ved å styrke sine kvinnelige overveielser med en mannlig mage, sa hun til dem:

Yea, she exhorted every one of them in her own language, filled with courageous spirits; and stirring up her womanish thoughts with a manly stomach, she said unto them,

Jeg kan ikke si hvordan dere kom inn i mitt liv: for jeg ga dere verken liv eller pust, heller ikke formet jeg lemmene til hver og en av dere;

I cannot tell how ye came into my womb: for I neither gave you breath nor life, neither was it I that formed the members of every one of you;

Men uten tvil vil verdens Skaper, som dannet generasjonen av mennesker, og fant ut begynnelsen av alle ting, også av sin egen barmhjertighet gi dere liv og pust igjen, slik dere nå ikke tillegger deres egen velferd for hans lover skyld.

But doubtless the Creator of the world, who formed the generation of man, and found out the beginning of all things, will also of his own mercy give you breath and life again, as ye now regard not your own selves for his laws' sake.

Nå, selv om Antiochus mente seg foraktet, og mistenkte at det var en hånlig tale, ble han mens den yngste fortsatt levde, ikke bare oppmuntret med ord, men også forsikret med eder, at han ville gjøre ham både rik og lykkelig mann, hvis han ville vende seg bort fra sine fedres lover; og også at han ville ta ham som sin venn og stole på ham med saker.

Now Antiochus, thinking himself despised, and suspecting it to be a reproachful speech, whilst the youngest was yet alive, did not only exhort him by words, but also assured him with oaths, that he would make him both a rich and a happy man, if he would turn from the laws of his fathers; and that also he would take him for his friend, and trust him with affairs.

Men da den unge mannen overhodet ikke ville lytte til ham, kalte kongen hans mor, og oppfordret henne til å gi råd til den unge mannen om å redde sitt liv.

But when the young man would in no case hearken unto him, the king called his mother, and exhorted her that she would counsel the young man to save his life.

Og da han hadde oppfordret henne med mange ord, lovet hun at hun ville råde sin sønn.

And when he had exhorted her with many words, she promised him that she would counsel her son.

Men hun bøyde seg mot ham, og lo den grusomme tyrannen til skamme, talte på sitt lands språk på denne måten; O min sønn, ha medlidenhet med meg som bar deg i ni måneder i min livmor, og viste deg slike tre år, og næret deg, og oppfostret deg til denne alder, og holdt ut opplæringens problemer.

But she bowing herself toward him, laughing the cruel tyrant to scorn, spake in her country language on this manner; O my son, have pity upon me that bare thee nine months in my womb, and gave thee such three years, and nourished thee, and brought thee up unto this age, and endured the troubles of education.

Jeg ber deg, min sønn, se på himmelen og jorden, og alt som er i dem, og vurder at Gud skapte dem av ting som ikke var; og slik ble også menneskeslekten skapt.

I beseech thee, my son, look upon the heaven and the earth, and all that is therein, and consider that God made them of things that were not; and so was mankind made likewise.

Frykt ikke denne torturisten, men ved å være verdig dine brødre, ta døden din så jeg kan motta deg igjen i nåde med dine brødre.

Fear not this tormentor, but, being worthy of thy brethren, take thy death that I may receive thee again in mercy with thy brethren.

Mens hun ennå talte disse ordene, sa den unge mannen: Hva venter dere på? Jeg vil ikke adlyde kongens befaling, men jeg vil adlyde loven som ble gitt til våre fedre ved Moses.

Whiles she was yet speaking these words, the young man said, Whom wait ye for? I will not obey the king's commandment: but I will obey the commandment of the law that was given unto our fathers by Moses.

Og du, som har vært opphavet til alt onde mot hebreerne, skal ikke unnslippe Guds hender.

And thou, that hast been the author of all mischief against the Hebrews, shalt not escape the hands of God.

For vi lider på grunn av våre synder.

For we suffer because of our sins.

Og selv om den levende Herren er sint på oss en liten stund for vår straff og korreksjon, skal han igjen bli forsonet med sine tjenere.

And though the living Lord be angry with us a little while for our chastening and correction, yet shall he be at one again with his servants.

Men du, ugudelige mann, og av alle mest onde, ikke la deg løfte uten grunn, heller ikke blåses opp med usikre håp, ved å løfte hånden mot Guds tjenere.

But thou, O godless man, and of all other most wicked, be not lifted up without a cause, nor puffed up with uncertain hopes, lifting up thy hand against the servants of God:

For du har ennå ikke unnsluppet Den allmektige Guds dom, som ser alle ting.

For thou hast not yet escaped the judgment of Almighty God, who seeth all things.

For våre brødre, som nå har lidd en kort smerte, er døde under Guds pakt om evig liv; men du, gjennom Guds dom, skal motta rettferdig straff for din stolthet.

For our brethren, who now have suffered a short pain, are dead under God's covenant of everlasting life: but thou, through the judgment of God, shalt receive just punishment for thy pride.

Men jeg, som mine brødre, ofrer min kropp og liv for våre fedres lover, og ber Gud om at han raskt vil være nådig mot vårt folk; og at du ved tortur og plager kan bekjenne at han alene er Gud;

But I, as my brethren, offer up my body and life for the laws of our fathers, beseeching God that he would speedily be merciful unto our nation; and that thou by torments and plagues mayest confess, that he alone is God;

Og at i meg og mine brødre den Allmektiges vrede, som rettferdig er brakt over vårt folk, kan opphøre.

And that in me and my brethren the wrath of the Almighty, which is justly brought upon our nation, may cease.

Deretter, kongen, i et raseri, behandlet ham verre enn alle de andre, og tok det tungt at han ble gjort narr av.

Than the king' being in a rage, handed him worse than all the rest, and took it grievously that he was mocked.

Så denne mannen døde uplettet, og satte hele sin lit til Herren.

So this man died undefiled, and put his whole trust in the Lord.

Til sist, etter sønnene, døde moren.

Last of all after the sons the mother died.

La dette nå være nok sagt om de avgudsdyrkede festene og de ytterste torturene.

Let this be enough now to have spoken concerning the idolatrous feasts, and the extreme tortures.